mandag 27. april 2015

Argumenter mot at Norge skal bidra til en redningsaksjon i Middelhavet

Ut fra et etisk nestekjærlighetsprinsipp skulle man kanskje tro at Norge var etisk forpliktet til å bidra til en redningsaksjon overfor båtasylanter- og flyktninger i Middelhavet. Men tre viktige motargumenter viser at dette er en høyst problematisk måte å drive bistand på:

1.       Fare for økning av båtasylanter: Redningsaksjoner vil sannsynligvis aldri kunne sikre hele Middelhavet. Samtidig er det sannsynlig at jo flere som blir reddet jo flere vil se på Middelhavet som en farbar vei. Det er derfor sannsynlig at flyktningestrømmen vil øke og dermed også dødstallene.

2.       Båtasylantene setter selv sine liv i fare: Det er prinsipielt/moralsk betenkelig at man skal bruke store ressurser på å redde mennesker som frivillig setter sine liv i fare. Dette må sees i lys av at vi alltid vil ha mangel på bistandsmidler overfor nødlidende i verden, og de bør derfor heller settes inn overfor nødlidende som ikke velger - eller har muligheten til - å legge ut på Middelhavet.

3.       Bistandsøkonomisk ineffektivt: Det er antakelig en svært ineffektiv bruk av bistandsmidler å bruke dem på redningsaksjoner i Middelhavet, i stedet for å faktisk hjelpe mennesker å få dekket sine primærbehov i dagliglivet. Også dette må sees i lys av at vi alltid vil ha mangel på bistandsmidler overfor nødlidende i verden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar