torsdag 19. april 2012

Myten om den oppstandne - Del 27


Del 1: Innledning
Del 2: Dogmet og debatten a
Del 3: Dogmet og debatten b
Del 4: Dogmet og debatten c
Del 5: Gunstig idékontekst a
Del 6: Gunstig idékontekst b
Del 7: Gunstig idékontekst c

Del 8: Et gjennomreligiøst samfunn
Del 9: Gresk-romersk oppstandelsestro a
Del 10: Gresk-romersk oppstandelsestro b
Del 11: Gresk-romersk oppstandelsestro c
Del 12: Gresk-romersk oppstandelsestro d
Del 13: Gresk-romersk oppstandelsestro e
Del 14: Gresk-romersk oppstandelsestro f
Del 15: Gresk-romersk oppstandelsestro g
Del 16: Gresk-romersk oppstandelsestro h
Del 17: Gresk-romersk oppstandelsestro i
Del 18: Gresk-romersk oppstandelsestro j
Del 19: Jødisk oppstandelsestro a
Del 20: Jødisk oppstandelsestro b
Del 21: Jødisk oppstandelsestro c
Del 22: Gunstig idékontekst? a
Del 23: Gunstig idékontekst? b
Del 24: Gunstig idékontekst? c
Del 25: Påvirkning? a
Del 26: Påvirkning? b
Del 27: Påvirkning? c
Del 28: Konklusjon

Hvis oppstandelsesfortellingene var usanne ville de blitt avslørt!
Et ganske vanlig apologetisk argument går ut på at det ville være vanskelig å vinne tilhengere til en oppstandelse som var en fiksjon eller på andre måter ikke reell, rett og slett fordi den hadde vært enkelt å avsløre. Derfor er det lite trolig at fortellingene kan ha blitt inspirert av andre oppstandelsesmyter, og det er også lite trolig at idékonteksten alene ville kunne være tilstrekkelig for å skape tro på oppstandelseshistorien. Argumentet er etter min mening effektivt hvis det er holdbart, og det er derfor viktig å påvise at det faktisk ikke er holdbart.

Craig (1997), Coakley (1993), Pannenberg (1968), og F.F. Bruce (1981(1943)) har hevdet at oppstandelsesfortellingene ville blitt motsagt og dementert hvis de ikke hadde vært sanne. Coakley spør: ”How could Jesus disciples in Jerusalem have proclaimed his resurrection if they could be constantly refuted merely by viewing the grave in which his body was interred?” (Coakley 1993:97 (ref. til Pannenberg 1968:101)) F.F. Bruce skriver: “…it can have been by no means so easy as some writers seem to think to invent words and deeds of Jesus in those early years, when so many of his disciples were about, who could remember what had and had not happened.” (Price 1991:376)

Nå hører vi faktisk om et rykte om at liket av Jesus var blitt stjålet (Matt 28:11-15) og det er ingenting som tilsier at det ikke fantes en rekke stemmer som motsa rykter om oppstandelse. Men det finnes samtidig en rekke grunner til å tro at slike dementier ikke ville hatt særlig effekt:

a) Som flere har påpekt, bl.a. fordi Paulus ikke nevner den tomme graven, så er det grunn til å mistenke at fortellingen om den tomme graven er et relativt seint stadium i utviklingen av oppstandelsesfortellingene. (Endsjø 2009, Carrier 2005, Crossan 1994) Det eldste evangeliet, Markus, ble skrevet ned først 40 år etter Jesu død, hvilket innebærer at: a) Mange av øyenvitnene ville være døde (spesielt regnet ut fra datidens levealder) og b) mange av øyenvitnene ville også ikke ha tilgang til skriftene (p.g.a avstanden mellom skrift og hendelse ville kunne øke betraktelig i løpet av 40 år). Det kan selvsagt være at Markus refererer til en tradisjon som går helt tilbake til begravelsen av Jesus (hvis den fant sted). I så fall er saken noe annerledes, men det betyr likevel ikke at det nødvendigvis ville være enkelt å dementere en usann påstand om Jesus oppstandelse. Punktene d), e) og f) rammer også en tidlig og muntlig tradisjon.

b) Et skrift må leses for at det skal kunne imøtegås. De fleste av øyenvitnene ville sannsynligvis være analfabeter og således ha problemer med både å få lest skriftene og å besvare dem. (Ehrman 2005:20. Analfabetismen har antakelig ikke vært under 85 %.)

c) Kopiering og utbredelse av tekst var en svært ressurskrevende affære. Antall eksemplarer av evangeliene var altså sterkt begrenset. Fysisk reising gikk også mye seinere enn i dag. Dette er også med på å vanskeliggjøre at øyenvitner fikk lest evangeliene, hvilket gjør at de heller ikke kan produsere motskrifter. Og disse motskriftene vil selvsagt være like ressurskrevende å produsere og publisere.

d) Ikke alle usanne ting som blir sagt eller skrevet får motsvar. Det kan skyldes manglende motivasjon hos dem som eventuelt sitter på sannheten. Som historien vel har vist er mennesker som regel mer interessert i sensasjoner enn i avkreftelser av slike.

e) Et enkelt eller noen få motskrift eller muntlige protester ville selvsagt ikke nødvendigvis kunne frata evangeliene deres troverdighet. Uenigheter forekommer i mange saker. Det skulle ikke være nødvendig å ramse opp mulige grunner til dette.

f) Vi kan heller ikke gå ut fra at øyenvitnene vitnet sant om deres opplevelser, selv om det blir hevdet at majoriteten av forskerne mener dette. (Som nevnt i innledningen mener både Habermas 2006 og Craig 2006 at majoriteten av dagens forskere tror at disiplene faktisk har hatt opplevelser av at Jesus hadde stått opp.)

Kan historien fortelle noe om hvordan myter blir avkreftet? For det første er det mange kilder som tyder på at folk trodde på fortellinger om mirakler selv om slike mirakler skulle være like lette å motbevise som oppstandelsen. Keiser Vespasian (9-79) kurerte, i følge den romerske historikeren Tacitus (56-115?), en blind manns øyne ved å smøre på spytt. Dessuten helbredet han en lam hånd. ”The hand was instantly restored to use, and the day again shone for the blind man. Both facts are told by eye-witnesses even now when falsehood brings no reward.” (Cotter 1999:41 (ref. til Tacitus: Historier 4.81)) Tacitus bok Historier ble skrevet ca. år 100, og tidsintervallet er antakelig omtrent det samme som mellom evangeliene og Jesus. Også Svetonius (ca.69/75–etter 130) refererer til de samme overnaturlige hendelsene, og hevder i tillegg at de ble sett av en stor folkemengde. (Cotter 1999:41 (ref. til Svetonius: Guddommelige Vespasian, Om keisernes liv 7.2)) En av Aleksander den Stores biografer Kallisthenes, som levde samtidig med Aleksander, skrev at sjøen hadde delt seg foran hæren som om den hadde gjenkjent ham. (Cotter 1999:157 (ref. til Eustathius: Om Illiaden 29, som igjen refererer til en ikke bevart tekst av Kallisthenes)) Hvis denne historien ikke er sann skulle den vært motbevist av hele hæren, skal man følge logikken til Craig og hans meningsfeller. Carrier trekker fram Herodots historie om at templet i Delfi, mellom år 480 og 470 f.Kr., skulle ha forsvart seg selv ”with animated armaments, lightening bolts, and collapsing cliffs.” (Carrier 2005:173 (ref. til Herodot: Historier 8.37-38)) Man kjenner ikke til noen kritikk av denne påstanden, selv om hendelsen skulle ha skjedd i sentrum av verdens mest utviklede kultur på den tiden, som Carrier påpeker, og til tross for at Herodots verk har blitt skrevet seinest i år 425 f.Kr.. Herodot skriver om flere hendelser fra perserkrigene, bl.a. at Athens hellige oliventre, som hadde blitt brent av perserne, fikk en ny gren i løpet av en dag (sml. Matt 21:19), en mirakuløs flodbølge utslettet en persisk troppekontingent etter at de hadde skjendet et bilde av Poseidon, en hest fødte en kanin, og flere kokte fisk fikk livet tilbake. (Carrier 2005:173 (ref. til Herodot: Historier 8.55, 8.129, 7.57, 9.120)) Josefus skriver i Jødenes Krig (mellom 75 og 79) at en stjerne som liknet et sverd stod over Jerusalem, at det ble lyst som på dagen klokken tre om morgenen, og at vogner og soldater løp over himmelen. Tiden det henvises til er omtrent år 66, altså bare ti til femten år tidligere enn Josefus tekst. Om den siste hendelsen skriver han: ”I suppose the account of it would seem to be a fable, were it not related by those that saw it, and were not the events that followed it of so considerable a nature as to deserve such signals.” (Carrier 2005:174 (re. til Josefus: Jødenes krig 6.5.3 (288f))

Carrier bruker også flere eksempler fra moderne tid for å vise at selv effektive avsløringer og motbevis ikke nødvendigvis forhindrer at myter sprer seg og får tilhengere. Kulten Heaven’s Gate baserte seg på en historie av én person, Chuck Shramek, som påsto at han hadde fotografert et romskip bak kometen Hale-Bopp. En av kometens oppdagere, Alan Hale satte i gang en kampanje for å vise at Shrameks fortolkning av fotografiet var feilaktig. Likevel, i 1997 valgte trettini mennesker å begå kollektivt selvmord for at sjelene skulle frigjøres og bli tatt med i romskipet. (Carrier 2005:356)

Robert M. Price argumenterer mot påstanden om for rask utvikling ved å henvise til den jødiske historikeren Gershom Scholems studie av Sabbatai Sevi, en selverklært messias fra 1600-tallet. (Price 1991 (ref. til Scholem 1973)) Gershom skriver at mirakelfortellinger av ulike slag oppstod allerede dager etter Sevis opptredener. Interessant er det også at mirakelfortellingene var ofte av samme mønster som datidens helgenlegender. Scholem skriver:  “The transition from history to legend took place with extraordinary rapidity in what are practically eyewitness accounts. Already the earliest documents confuse dates and chronologies, and abound in legendary accounts of miracles.” (Price 1991:377 (ref. til Scholem 1973:215)) Price referer også til en studie gjort av Vittorio Lanternaris, om moderne messiaskulter. I Kongo i første halvdel av 1900-tallet ble Simon Kimbangu mot sin vilje utnevnt til ”De svartes messias”, og det spredte seg mirakelfortellinger innen hans egen generasjon.

Liknende eksempler finnes også fra vår tid. Norge i Dag er en konservativ kristen ukeavis som flere ganger har rapportert om mennesker som har oppstått fra de døde. Jeg har sakset et par klipp fra nettutgaven: Aida Seehuus Flaaten har overvært den såkalte Lakeland-vekkelsen og forteller: ”– Et barn som hadde vært død i et par dager, begynte plutselig å puste. Til nå har hele 13 døde personer fått livet tilbake. Noe av dette er vanskelig å få bekreftet. Det ringer inn folk fra alle mulige steder og forteller om ting Gud har gjort - og det er langt i fra lett å holde oversikt over alt, sier Flaaten.” (Publisert 28.05.2008 08:30) Avisen rapporterer noe senere: ”Størst oppmerksomhet har kanskje historiene om døde som er vekket til live fått. Også store mediekanaler i Amerika har plukket dette opp. – Damen hadde ingen hjerneaktivitet og dødstegnene var tydelige, da damen plutselig livnet til igjen, melder Associated Press.” (Publisert 04.06.2008 08:14) Predikanten Todd Bentley uttaler selv: ”– Vi har også fått rapportert 13 oppstandelser, sier han engasjert.  Fra talestolen utfordrer han mennesker til å være radikale nok i troen til å tro på dette.  – Vi kommer til å høre historier fra kirker over hele verden der mennesker reises fra de døde. Ikke fortell meg at det ikke er Bibelsk. Jesus forteller oss at vi skal helbrede syke og reise opp døde. Vi må tørre å be om dette, sier han energisk.” Flere videoklipp med påstander om oppstandelser fra Lakeland finnes på nettstedet youtube. Dette er altså påstander om oppstandelser som blir spredt så å si samtidig som oppstandelsene skal ha skjedd, og så vidt jeg kjenner til har ikke Norge I Dag, en avis i det sekulære og moderne Norge, gjort noen grundigere forsøk på å undersøke de faktiske forhold.

Slike eksempler utelukker f.eks. at øyenvitner til bestemte hendelser nødvendigvis vil kunne hindre at usanne myter om disse hendelsene skal kunne oppstå og spre seg. Dette gjelder selvsagt også mytologiseringen av Jesus. Oppstandelseshistorier innenfor kristne miljøer styrker dessuten idépåvirknings-teorien – at det er sammenheng både med de idéene som sirkulerer, deriblant oppstandelseslæren, og nye varianter over samme idé. De kristne miljøene er også generelt gunstige, f.eks. hvis man tror at Gud ønsker å helbrede og vekke opp døde. Likevel er de gunstige miljøene i den moderne verden svært begrensede, og berammer seg til selve det religiøse trosfelleskapet, hvilket fører til at historier som de nevnte oppstandelseshistoriene i Lakeland ikke får særlig tilslutning i den langt mer sekulære verden utenfor.


Oppsummering: Påvirkning fra andre myter
Vi har sett at det fantes flere oppstandelsesmyter i omløp før den kristne oppstandelseshistorien ble til. Vi har også sett at de praktiske forholdene lå godt til rette for idépåvirning generelt i middelhavsområdet. Det er sannsynlig at de kristne oppstandelsesmytene har vært resultat av en viss utvikling, noe som også gjør idépåvirkning mer aktuelt. Dessuten, idépåvirkning var utbredt i den aktuelle konteksten. Dette gjaldt også påvirkning fra oppstandelsesmyter. Det kan etter min mening ikke bestrides at den kristne oppstandelsesmyten er svært lik slike oppstandelsesmyter, selv om dette kanskje først og fremst gjelder enkeltaspekter, og ikke hele utgaver av mytene.

Spesialist på mysteriereligioner, Marvin W. Meyer, kommenterer en utvikling blant forskere når det gjelder spørsmålet om hvorvidt kristendommen ble påvirket av mysteriereligioner. Der man før i stor grad hadde gruppert seg i to grupper – den ene gruppen positiv, den andre gruppen helt avvisende – har man etter hvert blitt mer forsiktige:

Today, however, most scholars are considerably more cautious about the parallels between early Christianity and the mysteries and hesitate before jumping to conclusions about dependence. To be sure, one religious tradition may appropriate themes from another, and so it must have been with early Christianity and the mystery religions. Yet Judaism, Christianity, and the mysteries were equally parts of the religious milieu of the Greco Roman world, and this explains many of their similarities. (Meyer 1987:226)

Denne holdningen tror jeg i mer eller mindre grad gjelder historisk idépåvirkning generelt. Inntrykket mitt er altså at er det en utbredt oppfatning at den kristne oppstandelseshistorien er mer eller mindre et resultat av påvirkning fra foreliggende myter, men man vil være forsiktig med å hevde at en bestemt myte er kilden, eller om begge disse mytene er påvirket av en tredje myte, osv. Dette mener jeg er fornuftig.

Likevel, det er noen ting som stikker seg mer frem enn andre, og som jeg mener i utgangspunktet vanskeligere kan skyldes andre forhold enn påvirkning. Jeg tenker da på de jødiske motivene om martyrenes oppstandelse, Den rettferdiges opphøyelse og Menneskesønnens oppstandelse.

Uansett er det etter min mening nok av forhold som taler for at det er ”godt mulig” at evangelistene har blitt påvirket av tidligere myter. Og for vårt religionskritiske anliggende er dette mer enn nok interessant.


Litteratur

Carrier, R.C. 2005.“The Spiritual Body of Christ” i Price, R.M./Lowder, J.J. (red.) 2005. The Empty Tomb: Jesus Beyond the Grave. New York: Prometheus Books.

Crossan, J.D. 1994. Jesus: A revolutionary bibliography. San Francisco, CA: HarperSanFrancisco.


Coakley, S. 1993. “Is the Resurrection a Historical Event?” i Avis, P. (red.) 1993. The Resurrection of Jesus Christ. London: Darton, Longman and Todd Ltd.


Cotter, W. 1999. Miracles in Greco-Roman Antiquity : A Sourcebook. London, GBR: Routledge.


Ehrman, B.D. 2005. Jesus Feilsitert. PAPP Forlag AS.


Endsjø, D.Ø. 2009. Greek Resurrection Beliefs and the Success of Christianity. New York: Palgrave Macmillian.


Price, R.M. 1991. “Is There a Place for Historical Criticism?” Religious Studies, Vol. 27, No. 3 (Sep., 1991), pp. 371-388. Cambridge University Press.


Scholem, G. 1973. Sabbatai Sevi: The Mystical Messiah. Princeton University Press.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar