fredag 20. januar 2012

Myten om den oppstandne - Del 19


Del 1: Innledning

Del 2: Dogmet og debatten a
Del 3: Dogmet og debatten b
Del 4: Dogmet og debatten c
Del 5: Gunstig idékontekst a
Del 6: Gunstig idékontekst b
Del 7: Gunstig idékontekst c

Del 8: Et gjennomreligiøst samfunn
Del 9: Gresk-romersk oppstandelsestro a
Del 10: Gresk-romersk oppstandelsestro b
Del 11: Gresk-romersk oppstandelsestro c
Del 12: Gresk-romersk oppstandelsestro d
Del 13: Gresk-romersk oppstandelsestro e
Del 14: Gresk-romersk oppstandelsestro f
Del 15: Gresk-romersk oppstandelsestro g
Del 16: Gresk-romersk oppstandelsestro h
Del 17: Gresk-romersk oppstandelsestro i
Del 18: Gresk-romersk oppstandelsestro j
Del 19: Jødisk oppstandelsestro a
Del 20: Jødisk oppstandelsestro b
Del 21: Jødisk oppstandelsestro c
Del 22: Gunstig idékontekst? a
Del 23: Gunstig idékontekst? b
Del 24: Gunstig idékontekst? c
Del 25: Påvirkning? a
Del 26: Påvirkning? b
Del 27: Påvirkning? c
Del 28: Konklusjon


Oppstandelsestro i GT
Det generelle synet blant forskere på jødedommen er at jødisk oppstandelsestro er et relativt seint fenomen. (Endsjø 2009:122, Wright 2003:87, Cohen 1987:90) Det gamle testamente (GT) har ingen utviklet dødsteologi, og det er svært lite som kan antyde en tro på kroppslig oppstandelse. Utvetydige bevis er totalt fraværende. I følge GT er det menneskes lodd å dø og forbli død.

Fork 9:5-6: De levende vet at de skal dø,
        men de døde vet slett ingen ting.
        De får ikke lenger noen lønn,
        for minnet om dem er glemt.
     6 Deres kjærlighet, hat og misunnelse
        er det slutt med for lenge siden.
        Aldri i evighet skal de få del
        i alt det som skjer under solen.

Jes 38:17-18: Du har spart mitt liv,
        så jeg ikke går til grunne i graven.
        For alle mine synder
        har du kastet bak din rygg.
    18 Dødsriket priser deg ikke,
        ingen døde lovsynger deg.
        De som er gått i graven,
        venter ikke på din trofasthet.

GTs forfattere opererer ofte med et dødsrike, Sheol (hebr.), og det var sannsynligvis en utbredt forestilling blant jødene. (Se f.eks. 1 Mos 42:38, Jes 14:11, Sal 141:7, Dan 12:2, Ordsp 7:27, Job 10:21) Sheol har klare paralleller til det greske underverdenen, som et sted sjelen (eller noe tilsvarende), havner i når man dør. (Endsjø 2009:123, Cohen1987:91) I Septuaginta oversettes da også Sheol med Hades. Begge stedene er utelukkende forbundet med ulykke. Wright: ”Sheol, Abaddon, the Pit, the grave. The dark, deep regions, the land of forgetfulness. These almost interchangeable terms denote a place of gloom and despair, a place where one can no longer enjoy life, and where the presence of YHWH himself is withdrawn.(Wright 2003:89) Sheol ble forstått ganske bokstavelig som en plass under jorda, i tråd med det antikke lagdelte verdensbilde (grovt sagt: himmelen, jorden, under jorden).

4 Mos 16:30-32: Men hvis Herren gjør noe nytt og uhørt, hvis jorden åpner sitt gap og sluker dem og alle deres, så de går levende ned til dødsriket, da skal dere vite at disse menn har ringeaktet Herren.» 31 Ikke før var Moses ferdig med å tale, så revnet jorden under dem. 32 Den åpnet sitt gap og slukte både dem og deres boliger, alle som holdt med Korah, og all deres eiendom.

Også på Jesus tid oppfattet man dødsriket som et sted fysisk nede i jorda: "For som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp." (Matt 12:40) Livet der nede blir ofte beskrevet som en slags skyggeaktig gledesløs eksistens. (Se f.eks. Job 17:13, Klag 3:6, Sal 31:17-18, 94:17)

Riktignok har Esekiel og Jesaja passasjer som beskriver oppstandelse. Esekiel ser i et syn at Herren gir kjøtt og livsånde tilbake til tørre knokler (Esek 37:1-14), og Jesaja profeterer at døde legemer skal stå opp (Jes 26:19). I begge tilfeller er det snakk om kroppslig oppstandelse, men konteksten viser at det antakelig dreier seg om bilder på Israels oppreisning som nasjon. (Endsjø 2009:123. Endsjø referer selv til H.C.C. Cavallin og M.E. Dahl. Se også Segal 1997:96) A.F. Segal og B. Lindars har foreslått at det kanskje kunne blitt tolket bokstavelig på et seinere tidspunkt. (Endsjø 2009:124, ref. til Segal 2004:263. Se også Lindars 1993:123) Dette at seinere fortolkere har lest inn oppstandelsesteologi i GT finnes det mange eksempler på (Matteus er et godt sådan). Hosea 6:2 og 13:14 nevnes av Wright. Segal mener at uenighetene mellom fariseerne og saddukeerne vedrørende hvorvidt det finnes oppstandelsen fra de døde, nettopp viser at GT kan tolkes i flere retninger når det gjelder dette spørsmålet. (Segal 1997:105-106)

I dette bildet der GT er tomt for oppstandelser finnes det to konkrete bortrykkelser uten forutgående død. Det ser i alle fall slik ut. ”Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.” (1 Mos 5:24). ”Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen.” (2 Kong 2:11). Det må være rimelig å sammenlikne disse med gresk-romerske myter om personer som blir udødeliggjort. Begge personene ble da også gjenstand for spekulasjoner i apokalyptiske tekster, deriblant spekulasjoner om deres gjenkomst (se f.eks. Mark 6:15). Også Moses ble av noen trodd å ha blitt tatt opp til himmelen. (Wright 2003:95, Priest, J. "Testament of Moses", i Charlesworth, J.H. (red.) 1983. The Old Testament Pseudepigrapha, Del 1. New York: Doubleday, s. 927, note j.) I tillegg finnes det tre eksempler på gjenopplivelse uten udødeliggjørelse. (1 Kong 17:17-24, 2 Kong 4.18-37, 13:21 ) Alle ble utført av profeter (Elia og Elisja), hvilket kanskje ikke er helt uvesentlig med tanke på at evangelienes Jesus må kunne sies å ha en del profetliknende trekk.


Litteratur

Charlesworth, J.H. (red.)
1983. The Old Testament Pseudepigrapha, Bind 1-2. Doubleday.

Cohen, S.J.D. 1987. From the Maccabees to the Mishnah. Philadephia: The Westminster Press.

Endsjø, D.Ø. 2009. Greek Resurrection Beliefs and the Success of Christianity. New York: Palgrave Macmillian

Lindars, B. 1993. "The Resurrection and the Empty Tomb" i Avis, P. (red.) 1993. The Resurrection of Jesus Christ. London: Darton, Longman and Todd Ltd.

Segal, A.F. 2004. Life After Death: A History of the Afterlife in the Religions of the West. New York & London: Doubleday.
1997. “Life After Death: The Social Sources.” i Davis, S.T.(red.) et al.1999. The Resurrection: An Interdisciplinary Symposium on the Resurrection of Jesus. Oxford University Press.

Wright, N.T. 2003. The Resurrection of the Son of God. London: SPCK

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar