fredag 20. mai 2011

Myten om den oppstandne - Del 7


Del 1: Innledning
Del 2: Dogmet og debatten a
Del 3: Dogmet og debatten b
Del 4: Dogmet og debatten c
Del 5: Gunstig idékontekst a
Del 6: Gunstig idékontekst b
Del 7: Gunstig idékontekst c

Del 8: Et gjennomreligiøst samfunn
Del 9: Gresk-romersk oppstandelsestro a
Del 10: Gresk-romersk oppstandelsestro b
Del 11: Gresk-romersk oppstandelsestro c
Del 12: Gresk-romersk oppstandelsestro d
Del 13: Gresk-romersk oppstandelsestro e
Del 14: Gresk-romersk oppstandelsestro f
Del 15: Gresk-romersk oppstandelsestro g
Del 16: Gresk-romersk oppstandelsestro h
Del 17: Gresk-romersk oppstandelsestro i
Del 18: Gresk-romersk oppstandelsestro j
Del 19: Jødisk oppstandelsestro a
Del 20: Jødisk oppstandelsestro b
Del 21: Jødisk oppstandelsestro c
Del 22: Gunstig idékontekst? a
Del 23: Gunstig idékontekst? b
Del 24: Gunstig idékontekst? c
Del 25: Påvirkning? a
Del 26: Påvirkning? b
Del 27: Påvirkning? c
Del 28: Konklusjon


Kriterier på en gunstig idékontekst

På bakgrunn av det som nå er blitt sagt om hva en gunstig idékontekst er, kan vi tenke oss hva man må se etter for å vurdere om en kontekst er gunstig eller ikke. Men å finne slike kriterier er én ting, noe annet er å forsøke å vurdere den faktiske konteksten i hele sin kompleksitet. Det er selvsagt også et spørsmål om hva slags idékontekst som man bedømmer som relevant. Sannsynligvis må man alltid begrense seg til å fremheve og diskutere bestemte aspekter som man mener er spesielt interessante eller viktige.

Koherens, konsistens og likhet er for så vidt kriterier i seg selv. Man går frem ved å lete etter bestemte idéer i konteksten til den aktuelle påstanden og så vurdere disse idéene i forhold til hvorvidt man tror at idéene strider imot påstanden eller positivt styrker den. I hvilken grad idéer er konsistente eller koherente er selvsagt ikke alltid enkelt å avgjøre da mange forhold kan spille inn. Man kunne f.eks. mene at Jesus oppstandelse er inkonsistent med den greske skepsisen til kroppslige oppstandelser. Men motsetningen er kanskje ikke så klar likevel, for det virker som om noen grekere ikke var fremmed for at noen spesielle personer (f.eks. hellige menn) kunne få evig liv. Hvis Jesus var en slik spesiell type så kanskje det ikke er noen motsetning likevel. Slik kan man diskutere frem og tilbake.

Hvorvidt konteksten inneholder like idéer blir også et spørsmål om skjønn – det er selvsagt ingen som kan si nøyaktig hvor like to idéer må være for at den ene sannsynligvis er inspirert av den andre. Dette er diskusjoner som må foretas i sammenheng med de konkrete idéer, noe vi også skal komme tilbake til.
Når det gjelder kritikk av religiøse myter (religionskritikk) tror jeg det i praksis vil være nyttig å se etter like eller parallelle idéer. Parallelle idéer kan avsløre tre viktige ting.

1) Den viktigste tingen er at hvis parallelle idéer ble faktisk ble trodd, så er de i seg selv en klar indikasjon på at konteksten er gunstig for slike idéer. Logikken kan uttrykkes slik: Flere idéer av samme type indikerer at det er noe med idékonteksten som favoriserer denne typen idéer, hvis a) det i hver enkelte idé eksplisitt eller implisitt uttrykkes at liknende idéer ikke er sanne, eller hvis b) det ikke finnes andre gode grunner til at alle idéene er sanne. F.eks. ble flere personer blant jødene, av ulike grupper, ansett som Messias. Siden det ligger implisitt i messiastanken at det bare finnes én Messias, er det rimelig å anta at konteksten er relativt gunstig for messiasmyter. Et annet eksempel er myten om jomfrufødselen. Dette er ikke en eksklusiv idé i den forstand at det ikke innebærer en selvmotsigelse å hevde at det har skjedd flere av dem. Men siden det ikke finnes noen gode forklaringer på hvorfor dette skulle skje spesielt ofte i antikken, og siden det var en utbredt oppfatning at flere helter og personer hadde guder til fedre og jomfruer til mødre, så er det rimelig å tro at disse mytene, inkludert den kristne, har oppstått i en gunstig idéhistorisk kontekst. På samme måte, hvis idéen om Jesus oppstandelse tilhører en type myte som var relativt utbredt, og siden det antakelig ikke finnes noen gode forklaringer på hvorfor oppstandelser skulle skje spesielt ofte i antikken, så er det sannsynlig at også denne idéen er et resultat av en gunstig idékontekst.

2) Parallelle myter kan under visse omstendigheter også selv være koherente idéer. For eksempel hvis man ressonnerte slik: ”Hvis Elias har blitt opphøyet til å bo blant gudene så kan i alle fall Jesus stå opp.”

3) Dessuten kan parallelle myter som sagt være resultat av idépåvirkning.


Idépåvirkning
Idépåvirkning som religionskritikk er interessant, men etter min mening overvurdert i forhold til effekten av påvisning av gunstig idékontekst. Som NT-forsker Hans-Josef Klauck skriver om forholdet mellom kristendom og gresk-romerske idéer,

Conscious borrowings are probably the exception rather than the rule. A total reconstruction of the new Christian view of the world could not be the work of an instant; in the daily life of the newly converted Christians, codes that they had brought with them and that were presupposed as something taken for granted continued in force, thanks to their inherent plausibility.
(Klauck 2003:427)

Hovedproblemet er at det kan være vanskelig å bevise påvirkning mellom to konkrete idéer siden like idéer ofte kan ha flere andre forklaringer. Dette gjelder spesielt hvis påvirkningen ikke vil si en svært nøyaktig kopiering, eller der idéene ikke forekommer i tekster der f.eks. et sjeldent vokabular kan indikere en sammenheng.

Påvirkning fra én idé til en annen kan skje på flere måter og gi forskjellige utslag. Boring et al. 1995 deler måtene inn i over tyve kategorier. Inndelingen er imidlertid basert på en rekke tekniske litterære momenter. Her skal vi nøye oss med å nevne noen svært generelle muligheter: a) Bevisst kopiering av idéer (imitering). b) Bevisst omskrivning (eng. emulation) av idéer. c) Bevisst kopiering av idéer uten å selv være overbevist (inspirasjon). d) Ubevisst tolkning av fenomener i termer/forestillinger av tidligere myter (Herunder ubevisst tolkning av tekst i termer/forestillinger av tidligere myter.) F.eks. kan disiplene ha tolket den tomme graven som å bety at Jesus var oppstått, eller de kan ha tolket subjektive visjoner av Jesus som å bety at han var oppstått.


Kriterier for vurdering av påvirkning
Ut fra hva hvordan vi definerer idépåvirkning kan vi også tenke oss kriterier for vurdering av spørsmålet om idépåvirkning har funnet sted. I følge Dennis R. MacDonald, som for øvrig hevder at Markusevangeliet i store trekk har blitt påvirket av Homer, finnes det flere lister av litterære kriterier på påvirkning. Noen lister er strenge og detaljerte og anerkjenner få sammenhenger, mens andre er mer grovkornete. Delvis ut fra den listen MacDonald anvender har jeg kommet frem til et utvalg som ikke er for detaljert, men som kan tjene som et utgangspunkt for en grov vurdering av hvor sannsynlig det er at myten om Jesus oppstandelse har blitt påvirket av tidligere myter. (MacDonald 2000:8 Kriteriene MacDonald anvender er: Accessibility, analogy, density, order, distinctiveness, og interpretability. I.P.Wood (1927) har bl.a.: 1) Når et lite religøst fellesskap integreres i et større, 2) når en ny religion oppstår, 3) Når to religioner ofte kommer i kontakt med hverandre gjennom handel, reising, mm.)

Idéenes kronologi.
Det første kriteriet for at en bestemt idé skal kunne ha blitt påvirket av andre er at den påvirkede idéen oppstår seinere enn den idéen man antar har vært påvirkningskilden. I de mytebeskrivelsene vi skal se på nedenfor har jeg ikke fokusert veldig på datering av kildene, men jeg har tidfestet forfatterne slik at man har mulighet til å sjekke. I litteraturlisten har jeg dessuten forsøkt å angi tekstenes opprinnelse/utgivelse, ut fra forskjellige sekundærkilder, hovedsakelig oppslagsverker.

Praktisk mulighet for påvirkning.
De praktiske mulighetene for at idéene har noe med hverandre å gjøre – for at det er en kausal forbindelse mellom dem. Dette kan være i hvilken grad kommunikasjonsmidler er tilgjengelige, grad av åpenhet mellom folk, o.a. Herunder spiller det en rolle hvor utbredt den opprinnelige idéen har vært. Jo mer kjent og utbredt den opprinnelige idéen er, jo mer sannsynlig er det at seinere idéer eller versjoner har blitt påvirket av denne.

Annen idépåvirkning generelt, og den opprinnelige idéens påvirkning ellers
. Jo vanligere idépåvirkning er generelt i en bestemt kultur, jo større sjanse er det for at idépåvirning har skjedd i det bestemte tilfellet vi mistenker. Man kan også undersøke den bestemte idéens påvirkningskraft ellers: jo flere idéer som sannsynligvis har blitt påvirket av den bestemte idéen vi mistenker, jo større sjanse er det for at én bestemt annen idé også har blitt påvirket av denne.

Idélikhet
. Det synes innlysende at det viktigste kriteriet for de parallelle idéenes grad av relevans, er graden av likhet. Jo likere idéene er, jo mer sannsynlig er det at den ene har påvirket den andre. Det er f.eks. mer sannsynlig at en påvirkning har skjedd hvis man kan gjenfinne mange elementer i én og samme (eldre) myte, enn hvis man finner elementene spredt rundt på flere myter.

Likhet som ikke kan skyldes annet enn påvirkning
. Det er spesielt interessant med likheter som er av en slik karaktert at man vanskelig kan tenke seg at de har andre årsaker enn nettopp påvirkning mellom dem. (Quarles2006:109) Andre årsaker til likheter kan f.eks. være at like myter har utspring i en fellesmenneskelig psykologisk natur (jfr. Freuds forklaring på ødipusmyten), eller i erfaringer av samme type naturfenomener (syndeflodsmyter har muligens utspring i områder som er spesielt utsatt for oversvømmelser). Til en viss grad er det også rimelig å si at like myter kan skyldes tilfeldigheter.

Én annen vanlig konkurrerende årsak til idépåvirkning er nettopp at parallelle idéer har oppstått i et likt og gunstig miljø eller idékontekst. Hvis man kunne påvise at den antatt påvirkede idéen er en fremmed fugl i sin kontekst, styrker dette påvirkningsteorien. For vårt religionskritiske formål er det selvsagt mindre interessant om likhet skyldes idépåvirkning eller en felles gunstig idékontekst. Begge deler vil svekke troverdigheten til den kristne oppstandelseshistorien.

Den oversikten jeg nå har laget har vært ment å gi en liten innføring i noen argumenter og kriterier som ligger under det en kunne kalle kontekstuell religionskritikk. Oversikten er ikke ment å være uttømmende på noen måte, men jeg tror den til en viss grad forklarer og begrunner den argumentative kraften som ligger i idéhistoriske beskrivelser, samtidig som den kan hjelpe oss å vurdere selve det historiske materialet.
I det følgende vil vi se på et utvalg av konkrete idéer som fantes i antikken samt hva forskningen sier om disse idéene. Utvalget er gjort ut fra hvilke idéer jeg mener er mest interessante for å vurdere sannsynligheten for at myten om Jesus oppstandelse faktisk var i tråd med det man tenkte og trodde i samtiden.


Litteratur

Boring, M./Colpe, C./Berger, K. 1995. Hellenistic commentary to the New Testament. Nashville: Abingdon Press.

Klauck, H-J. 2003 (1995
). The Religious Context of Early Christianity, a Guide to Greaco-Roman Religions. Minneapolis: Fortress Press.

Macdonald, D.R. 2000. The Homeric epics and the gospel of Mark. New Haven/London: Yale University Press.

Quarles, C.L. 2006. “The Gospel of Peter: Does it Contain a Precanonical Resurrection Narrative?” i 2006. i: Stewart, R.B. (red.)
The resurrection of Jesus: John Dominic Crossan and N.T. Wright in Dialogue. Minneapolis: Fortress Press.

Wood, I.P. 1927. “Borrowing between Religions” i Journal of Biblical Literature, Vol. 46, No. 1/2 pp. 98-105. The Society of Biblical Literature.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar