torsdag 5. mai 2011

Myten om den oppstandne - Del 6


Del 1: Innledning

Del 2: Dogmet og debatten a
Del 3: Dogmet og debatten b
Del 4: Dogmet og debatten c
Del 5: Gunstig idékontekst a
Del 6: Gunstig idékontekst b
Del 7: Gunstig idékontekst c

Del 8: Et gjennomreligiøst samfunn
Del 9: Gresk-romersk oppstandelsestro a
Del 10: Gresk-romersk oppstandelsestro b
Del 11: Gresk-romersk oppstandelsestro c
Del 12: Gresk-romersk oppstandelsestro d
Del 13: Gresk-romersk oppstandelsestro e
Del 14: Gresk-romersk oppstandelsestro f
Del 15: Gresk-romersk oppstandelsestro g
Del 16: Gresk-romersk oppstandelsestro h
Del 17: Gresk-romersk oppstandelsestro i
Del 18: Gresk-romersk oppstandelsestro j
Del 19: Jødisk oppstandelsestro a
Del 20: Jødisk oppstandelsestro b
Del 21: Jødisk oppstandelsestro c
Del 22: Gunstig idékontekst? a
Del 23: Gunstig idékontekst? b
Del 24: Gunstig idékontekst? c
Del 25: Påvirkning? a
Del 26: Påvirkning? b
Del 27: Påvirkning? c
Del 28: Konklusjon

Gunstig idékontekst som kritikk av en påstands troverdighet
Det er min oppfatning at påvisning av at en påstand har oppstått og blitt holdt for troverdig innenfor en gunstig idékontekst, under noen bestemte omstendigheter kan inngå i en kritikk av påstandens troverdighet, og under andre bestemte omstendigheter kan i selv utgjøre en kritikk av påstandens troverdighet. Jeg skal her forsøke å vise hvordan.

Gunstig idékontekst som en del av en kritikk
En gunstig idékontekst for en bestemt påstand kan inngå i en kritikk av påstandens sannhet fordi: Hvis man har gode grunner for å tro at mennesker har trodd på en feilaktig påstand kan dette at påstanden oppstod innenfor en gunstig idékontekst bidra til å forklare at påstanden likevel ble trodd. For eksempel: En politimann etterforsker påstanden om at dødsfallet til en viss Arne skyldtes en ulykke. Ut fra en del tekniske bevis finner han at det sannsynligvis var en ulykke. Likevel, folk i Arnes miljø trodde han ble myrdet. Hvis politimannen har rett i at det var en ulykke så bør han også kunne finne en forklaring på hvorfor folk i miljøet til Arne trodde han ble myrdet. Han undersøker miljøet og finner ut at påstanden om at Arne ble myrdet stemmer bra med andre ting folk tror på (idékonteksten). De kunne f.eks. fortelle at drap er veldig vanlig på deres kant av landet. Altså har han funnet forklaringen på hvorfor folk tror at Arne har blitt myrdet.

Det er et par mulige innvendinger som er spesielt interessante. For det første kunne man innvende at det at påstanden stemmer overens med idékonteksten også kan være et argument for at påstanden faktisk er sann. At at Arnes venner kunne fortelle om mange forekomster av drap kan være en indikasjon på at han faktisk ble myrdet. Dette er en fornuftig innvending. Vanligvis er folks oppfatninger eller påstander pålitelige (principle of testimony). Overfører vi eksemplet til påstanden om Jesus oppstandelse ville man kunne si at det faktum at det fantes andre historier om oppstandelser, indikerer at oppstandelser faktisk av og til forekom på den tiden, og at Jesus derfor sannsynligvis hadde stått opp han også. Denne muligheten må derfor tas med i helhetsvurderingen av alle de argumenter som taler for og imot oppstandelsen.

Her kan det også skytes inn en liten bemerkning om asymmetriske konsekvenser av gunstig/ugunstig idékontekst. Hvis idékonteksten hadde vært ugunstig – hvis folks oppfatninger hadde tilsagt at det ikke kan finnes folk som står opp fra de døde – og man likevel svært overraskende hadde funnet ut at det faktisk fantes en del mennesker som likevel trodde på Jesus oppstandelse, da hadde disse menneskenes tro vært et ganske tungt argument for at de faktisk hadde rett.

Dette fenomenet viser et velkjent vitenskapelig prinsipp. Prinsippet uttrykker at uventede bekreftelser/avkreftelser av en hypotese er spesielt tungtveiende. Den jevne vitenskapsmann er kanskje ikke alltid klar over hvorfor, men det skyldes at slike bekreftelser/avkreftelser sannsynligvis ikke skyldes andre faktorer (f.eks. en gunstig idékontekst) enn nettopp at hypotesen er sann. Overraskelsen består i at man nettopp forventer andre testresultater enn de faktiske, og grunnen til at man forventer andre testresultater er at det meste av det vi vet på forhånd taler imot at slike testresultater vil forekomme. Det følger av dette at det er lite som taler for at de faktiske testresultater skyldes andre faktorer enn nettopp de faktorene teorien påstår.
Derfor, hvis apologetikken er istand å vise at Jesus oppstandelse innebar noe i utgangspunktet utenkelig for antikkens mennesker, så ville det være et tungtveiende argument for at noe eksepsjonelt faktisk hadde inntruffet.

En annen mulig innvending er om ikke enhver påstand som holdes for sann egentlig vil måtte stemme overens med idékonteksten, dvs. den horisont av fordommer ethvert samfunn måtte ha? Ingen påstander oppstår og aksepteres i et idémessig vakuum. Og i så fall kan ikke vår påvisning av en gunstig idékontekst utgjøre noen kritikk mot én bestemt påstand. (At dette synet vil være stå i fare for å ende i en radikal skeptisisme som gjelder alle påstander er en sak vi ikke vil bry oss med her.) Dette er en nærliggende innvending fra en moderne koherens-teoretiker (f.eks. W.V.O. Quine eller Richard Rorty) som legger stor vekt på at kunnskap må forstås holistisk, og som opponerer mot den tradisjonelle fundamentstenkningen (foundationalism). I følge koherentismen er en påstand ikke sann fordi den støttes av grunnleggende oppfatninger som f.eks. sanseerfaring, men fordi den passer inn i et system eller nett av andre oppfatninger.
(Se Quines Two Dogmas of Empiricism (1951). For den tidlige Quines oppfatninger om disiplinen epistemologi se "Epistemology Naturalized" i Ontological Relativity and Other Essays. New York: Columbia University Press (1969:69–90). For Rortys koherentisme se Philosophy and the Mirror of Nature. Princeton: Princeton University Press (1979))

Det er imidlertid et grunnleggende problem her. Selv om det er sant at ingen påstander oppstår i et idémessig vakuum er det etter min mening ikke sant at enhver oppfatning får sin troverdighet kun fordi den passer inn i et allerede eksisterende nett av oppfatninger. For det første: Selv om påstander som oftest passer bra inn i det eksisterende nett, så blir det av og til fremsatt påstander som bryter med folks fordommer, og som på en mer eller mindre dramatisk måte endrer disse fordommene (jfr. Kuhns vitenskapelige revolusjoner eller paradigmeskifter).

For det andre, selv om koherens sannsynligvis spiller en svært viktig rolle når det gjelder hvordan påstander blir akseptert, så finnes det likevel bestemte typer begrunnelser som veier tyngre enn andre. Observasjoner er nettopp en slik type – i motsetning til f.eks. begrunnelser basert på skriftlige eller muntlige overleveringer. Hvis vi kunne observere at Jesus faktisk hadde blitt korsfestet, vært uten pust og puls, begravet osv., og senere observere han som levende, med sårmerker og det hele, ja da utgjør dette svært viktige grunner for at det i dette tilfellet hadde skjedd noe som vil kunne forandre på fordommer vi har om døden. (Altså mener jeg at epistemologisk fundamentisme tar hensyn til et viktig poeng ved våre oppfatninger som koherentismen ikke er i stand til. Løsningen er, etter min mening, en syntese av disse to teoriene. Robert Audi forsvarer en slik syntese som han kaller Moderate Foundationalism (204).)

Jeg mener derfor at vi foreløpig kan hevde følgende: Selv om en gunstig idékontekst for en påstand kan tolkes på ulike måter, så kan den i én mulig sammenheng være en forklaring på påstandens framsettelse og troverdighet blant en gitt gruppe mennesker, selv om påstanden faktisk er usann.

Gunstig idékontekst som en kritikk i seg selv
En gunstig idékontekst kan også utgjøre en tung kritikk i seg selv. Dette skjer etter min mening i tre tilfeller:

1. … hvis idékonteksten utgjør en bedre forklaring på at påstanden blir holdt for sann, enn konkurrerende forklaringer som ville styrket påstandens sannhet. Hvis etterforskeren som skal undersøke påstanden om at Arne døde i en ulykke finner ut at vennenes oppfatning om at han ble myrdet mer sannsynlig skyldes deres oppfatninger om den generelle drapsstatistikken i området (idékonteksten) enn at de f.eks. hadde observert morderen, så kan man ikke bruke vennenes oppfatning som bevis for mord. I vårt tilfelle: hvis det viser seg at en gunstig idékontekst er en bedre forklaring på at oppstandelsesfortellingene ble skrevet ned, enn f.eks. forklaringen om at oppstandelsesfortellingene faktisk var skrevet av ærlige øyenvitner, så vil dette være et viktig motargument mot oppstandelsen.

2. … hvis man har gode grunner for å tro at den gunstige idékonteksten inneholder tilstrekkelig mange relevante feilaktige idéer, slik at konteksten dermed vil være gunstig for feilaktige påstander. For eksempel: Hvis det viser seg at det i Arnes miljø forekommer hyppige og feilaktige påstander om mord, og dette skyldes at media bare fokuserer på slike saker (idékonteksten), så er det stor sannsynlighet for at også Arnes venner har blitt lurt av media. På samme måte, hvis det f.eks. viser seg at idékonteksten til fortellingene om Jesus oppstandelse inneholder mange myter om andre personer som har stått opp fra de døde, blitt rykket opp til gudene, og lignende, og hvis man mener at disse mytene høyst sannsynlig ikke er troverdige, ja så er det grunn til å tro at også myten om Jesus oppstandelse er et resultat av de samme mekanismene, og dermed ikke troverdig.

3.
hvis konteksten inneholder så like idéer at det er en betydelig sannsynlighet for at den aktuelle påstanden er blitt påvirket av disse. For eksempel: Hvis det går et rykte om at Arne er blitt myrdet på en svært spektakulær måte, samtidig som et bemerkelsesverdig likt rykte tidligere fantes i det samme miljøet om en annen person, så er det en viss sannsynlighet for at ryktet om Arne er inspirert av det tidligere ryktet. I vårt tilfelle: Hvis man i oppstandelsesfortellingenes kontekst fant en tidligere myte som var så å si identisk, dvs. som inneholdt en person som blir uskyldig dømt til døden, som blir gravlagt i en hule, som står opp etter tre dager osv., så øker dette sjansen for at historien om Jesus oppstandelse er inspirert av denne myten, i stedet for å være forårsaket av de faktiske forholdene.


1 kommentar: