søndag 17. januar 2010

Sartre om frihet - Del 5: Situasjon, angst og vond tro


(Omarbeidet utdrag fra min masteravhandling om Jean-Paul Sartre og problemet med den frie vilje)


Situasjon

Situasjonen oppstår i for-seg’ets møte med i-seg-væren. Vi har allerede flere steder sett på hvordan friheten møter grenser, noe som er et viktig aspekt ved begrepet situasjon, men det kan være oppklarende å behandle begrepet for seg selv.

Situasjonen er et produkt av både for-seg’et og i-seg’et. Sartre fremhever fem typer i-seg-væren: 1) den plassen jeg er på, 2) den fortiden jeg har, 3) de materielle omgivelsene jeg befinner meg i, 4) måten mine medmennesker ser meg på, 5) og min død. Disse gittheter kan jeg ikke velge vekk, jeg må forholde meg til dem. Men ved å forholde meg til dem er jeg medskaper av situasjonen. Når det gjelder de materielle omgivelsene kan jeg velge hvilke i-seg-værender jeg vil forholde meg til.
Jeg kan også velge hvordan disse skal fremstå.

If I am mobilized in a war, this war is my war; it is in my image and I deserve it. I deserve it first because I could always get out of it by suicide or by desertation; [...] In this war which I have chosen I chose myself from day to day, and I make it mine by making myself. If it is going to be four empty years, then it is I who bear the responsibility for this.(708)

Men som Sartre påpeker, nøyaktig hvor mye av situasjonen som er resultat av friheten respektive væren-i-seg, er umulig å fastslå:

These observations should show us that the situation, the common product of the contingency of the in-itself and of freedom, is an ambiguous phenomenon in which it is impossible for the for-itself to distinguish the contribution of freedom and of the brute existent. In fact, just as freedom is the escape from a contingency which it has to be in order to escape it, so the situation is the free coordination and the free qualification of a brute given which does not allow itself to be qualified in any way at all.(627)

Vi har allerede sett hvordan de materielle omgivelsene yter motstand mot handlinger. Vi har også sett at Sartre muligens innrømmer at de også yter en viss motstand mot hvordan vi kan lade verden med mening. Likevel det et fullstendig fritt (upåvirket og ubegrenset) valg hvordan vi velger å forholde oss til i-seg’et.

The way in which I suffer my fatigue is in no way dependent on the chance difficulty of the slope which I am climbing or on the more or less restless night which I have spent; these factors can contribute to constituting my fatigue itself but not to the way in which I suffer it.(591)

Man kan selvsagt problematisere ordet ”betinge”. I én betydning kunne man med rette hevde at skråningen betinger min måte jeg forholder meg til den på, fordi uten den ville jeg ikke måtte velge mellom å utholde den eller å gi etter for trettheten. Men det er altså ikke denne betydningen Sartre anvender, som vi ser av eksemplet.

Chris Falzon skriver i en artikkel i Philosophy Today, at Sartres situasjon er fullstendig et produkt av vårt valg.


First of all, because everything we encounter has been reduced to a function or product of our choices, the result is a self-enclosed, nightmarishly claustrophobic picture.(Falzon2003:133)

Han nevner i den sammenheng at Sartre hevder en ”fullstendig” frihet, det kan ikke være snakk om grader av frihet. Til dette må vi svare at det er riktig at Sartre flere steder hevder at friheten er fullstendig eller total (f.eks. s. 569, 571 og 680), men konteksten til disse stedene viser at Sartre her snakker om hvordan bevisstheten er totalt upåvirket og løsrevet fra verden, ikke at den har evnen til å skape seg en hvilken som helst situasjon. Situasjonen er et resultat av både for-seg’et og i-seg’et.


Det gittes motstand er en betingelse for friheten

Samtidig som væren-i-seg setter grenser for friheten, krever faktisk friheten også en gitthet, skriver Sartre.(618) Vi finner tre måter på hvordan dette er tilfellet:

1. For det første er friheten er en tilintetgjørelse av det gitte. Tilintetgjørelse må være av noe for ikke å bli meningsløst.

2. For det andre er motstandskoeffisienten i verden betingelsen for å kunne skille mellom det å ønske noe og det å få ønsket oppfylt.(621)

3. For det tredje er friheten selv gitt, vi kan ikke velge å ikke være frie. Dette er frihetens faktisitet.


Hvorvidt vi kan si at Sartres frihet er ”delvis” eller ”begrenset”, avhenger altså av hvilken betydning vi tillegger disse ordene, eller hvilken frihet vi tenker på. Det er ingen tvil om at det er fullt mulig å med rette hevde at Sartres menneske ikke har en fullstendig frihet. Vi kan da legge vekt på at verden yter motstand mot en rekke handlinger, eller at det gitte utviser grenser for hva som skal meningslades (og kanskje også for hvordan noe kan lades). Men det er også mulig å hevde at Sartre forsvarer en fullstendig frihet. Vi kan da fremheve at jeg qua bevissthet kan løsrive meg fra - og forholde meg til - hele verden, og at ingenting kan determinere mine valg.


Angst og vond tro

Hvis bevisstheten er sin egen frihet, og bevisstheten er selvbevisst og gjennomsiktig, da må vi også være bevisst vår egen frihet. Er vi det? Ja, svarer Sartre; friheten avsløres i angsten.(65) I angsten er jeg bevisst at jeg velger mine handlinger i frihet, at ingenting kan påvirke mine valg. Når angsten likevel må sies å være et sjeldent fenomen for de fleste mennesker, så skyldes det at angsten først viser seg når bevisstheten har posisjonell bevissthet om seg selv. Altså når man reflekterer over sin egen bevissthet og frihet.(75) 

Sartre hevder også at mennesket forsøker å flykte fra angsten ved hjelp av vond tro (fr. mauvaise foi). Vond tro er et forsøk på å maskere en ubehagelig sannhet for seg selv,(89) men det er et forsøk som ikke kan lykkes.(83) Likevel oppnår man en slags ønsket effekt. Dette gjøres ved å bestemme seg for å ikke la seg helt overbevise av de grunner som taler for den saken man forsøker å maskere. Sartre skriver:

Thus bad faith in its primitive project and in its coming into the world decides on the exact nature of its requirements. It stands forth in the firm resolution not to demand too much, to count itself satisfied when it is barely persuaded, to force itself in decisions to adhere to uncertain truths.(113)

Når det gjelder de tre første frihetene (Den tilintetgjørende frihet, frihet fra determinismen og handlingsfriheten) kan man si at vond tro handler om å fylle igjen det intet som friheten er, og dermed se på seg selv som en ting.(83) Kelneren i Sartres berømte eksempel forsøker å opptre så mekanisk som mulig, han ønsker å være kelner. Men han får det ikke til. Alle disse kelner-handlingene er ikke mekaniske bevegelser men valgte handlinger der man hele tiden har muligheten til å velge annerledes.(103) Jeg er løsrevet fra den jeg var, og jeg er samtidig løsrevet fra den jeg vil være. Vi finner også en vond tro om den meningsladende frihet og om moralsk frihet. Mennesket forsøker da å tro at mening og verdier er uforanderlig gitt.


 

Oppsummering av Sartres frihetstenkning

Vi kan oppsummerende si at det finnes to hovedtemaer i frihetstenkningen til Sartre:

1. Frihet fra verden, fortiden og fremtiden. Det dreier seg om hvordan mennesket ikke kan unnskylde seg ved å hevde at det er blitt påvirket eller forutbestemt av noe annet enn seg selv, sitt eget valg. Friheten baseres på at mennesket tilintetgjør verden og seg selv.

2. Frihet til å velge mening, verdier og følelser, og til å sette seg handlingsmål. Her handler det egentlig i større grad om hva slags ”krefter” vi er i besittelse av.

 



Litteratur

Falzon, C.  Sartre: "Freedom as Imprisonment." i: Philosophy Today, summer 2003. Academic Research Library

Sartre, Jean-Paul 1943. Being and Nothingness. New York, London, Toronto, Sydney: Washington Square Press, 1992. (Overs. Hazel E. Barnes)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar