onsdag 9. desember 2009

Illusjonen om den enkeltes betydning


Det blir til stadighet gjentatt i klimadebatten at hvert enkelt menneske har et ansvar og at alle må begynne med seg selv og sine egne holdninger. Dette er blitt et mantra som jeg mener ikke tjener til noe. 

I et nylig intervju med Sånn er livet, NRK P2, sa grunnleggeren av Fremtiden i våre hender, Erik Dammann, at vi må redusere forbruket i verden. Han sa videre noe om at det behøves en holdningsendring hos hver enkelt, ikke bare hos politikerne. Faktisk mener han å se tendenser til en slik holdningsendring, og han tror at mennesket er såpass rasjonelt at endringen vil komme når den første katastrofen materialiserer seg. 

Jeg er grunnleggende uenig. Hvis man skal vente på at folk enkeltvis begynner å redusere forbruket sitt fordi de har fått endret sine holdninger, så venter man forgjeves. Klimamoralistene kan preke så mye de orker, men de aller færreste gidder å begynne med seg selv. Årsaken må nok i stor grad tilskrives menneskets natur og rasjonalitet, og kan uttrykkes i følgende spørsmål: Hvorfor skal jeg gidde å ta buss til jobb når naboen ikke gidder, og når effekten av mitt offer overhodet ikke spiller noen rolle i den store sammenhengen? 

På sett og vis er dette noe vi allerede vet. Det er bl.a. derfor vi godtar at voldsmakten er samlet i en felles nasjonalmyndighet som lager lover og avgifter. Virkningen kan uttrykkes slik: Jeg tar bussen til jobb fordi det er for høye avgifter på bensin, og jeg godtar avgiften fordi den også gjelder for naboen. 

Altså: Moralprekener virker ikke. Lover og avgifter, håndhevet med trussel om maktbruk, virker. 

Etter min mening gjelder noen av de samme mekanismene på nasjonalt nivå. Enkeltnasjoner har særinteresser, og vegrer seg dermed for å ofre seg i arbeidet med å løse problemer av internasjonale dimensjoner. Riktignok forsøker man å fremforhandle internasjonale avtaler om en rettferdig innsats. Men forhandlingsprosessene tar uendelig lang tid, og uten en felles myndighet som kan sette makt bak flertallets beslutninger, blir avtalene lite ambisiøse og lite forpliktende.

Globale problemer har til nå stort sett handlet om klimaproblemer og trusselen fra atomvåpen. Men det er en stor fare for at akkumuleringen av kunnskap og teknologi vil gjøre mennesket i stand til å gjøre stadig mer dramatiske inngrep i verden, med en tilsvarende økning av potensielle problemer.

Ut fra disse tankene mener jeg det vil være interessant å diskutere om menneskeheten faktisk trenger en overnasjonal myndighet med reell makt, skal man ha noe håp om en viss kontroll med utviklingen. Spørsmålet er selvsagt om tilstrekkelig mange nasjoner er villige til å avgi så mye suverenitet. Men det kan kanskje være verdt et forsøk.



6 kommentarer:

  1. Hvorfor skriver du at dette egentlig var ment som et avisinnlegg, men blei refusert? Du kunne like gjerne skrevet "Obs, denne posten er ganske dårlig. Ikke les den hvis du liker å få noe ut av tida di".

    SvarSlett
  2. Selv om det kanskje ikke hjelper med enkeltmannstiltak for en person, så er det hensiksmessing å handle som om hele befolkningen skulle handle på samme måte som deg selv. (jf. Kants kategoriske imperativ). Da vil du, tro det eller ei, opptre som et forbilde for mange og effekten av det vil mane til handling hos flere.

    Det blir rett og slett usaklig å klage over at andre ikke gjør det riktige hvis du ikke gjør det riktige selv.

    "Hvorfor skal jeg gidde å ta buss til jobb når naboen ikke gidder, og når effekten av mitt offer overhodet ikke spiller noen rolle i den store sammenhengen? "
    Hvorfor kan en person ikke selv være det eksempelet som han mener at naboen ikke er?
    Fordi naboen gjør en feil, så gir ikke det personen amnesti til å følge i naboens fotspor.

    Som et moralsk tenkende individ har du plikt til å gjøre det du mener er rett fordi det er rett. Du kan ikke pålegge andre å gjøre det samme, men det fratar deg ikke ansvaret for å handle i tråd med egen overbevisning. Gjør du dette blir du en hykler.

    Hvis vi nok en gang skal stole på at myndighetene skal fortelle oss hva som er rett og galt, så mister vi evnen og muligheten til å tenke og handle moralskt selv. Se for øvrig mini-foredraget til Barry Schwartz som beskriver dette mye bedre enn meg: http://www.ted.com/talks/lang/eng/barry_schwartz_on_our_loss_of_wisdom.html

    Det kan ikke være et argument at "naboen ikke gjør det". Med en slik argumentasjon vil det aldri være mulig å gjøre det rette. Å handle rett krever alltid mer enn å følge strømmen, som vi har sett uttalige ganger gjennom historien hvor folk som trosser strømmen forandrer verden. (jf. Ghandi, Martin Luther King, Mandela osv.)

    Jeg ser ingen grunn til å bare sitte på ræva og vente på at myndighetene skal legge veien for meg og samtidig frata meg mitt eget moralske kompass. Da vil jeg heller gå foran som et godt eksempel og mane til handling hos andre ved å gjøre det rette selv.

    SvarSlett
  3. Jeg kildesorterer, ikke fordi jeg må. Men fordi jeg har blitt opplært til det. Jeg tar heller en kort spasertur, enn å ta bilen til nærmeste butikk. Om noen går ifra bilen sin med motoren på, smiler jeg og spør vennlig om det er noe særlig miljøvennlig. Så får de ta valget om de hører eller ignorerer meg.

    Selvfølgelig er vi i mindratall vi som gjør slike minimale tiltak for miljøet sin skyld.
    -Men for vær generasjon tror jeg vi blir flere.

    Legg inn miljøhensyn i oppdragelsen, så tror jeg det gir en effekt. Ikke den store forvandlingen som du er ute etter muligens, men et skritt på veien er det.

    SvarSlett
  4. All right. Dette er hva jeg tror:

    1. Jeg tror ikke noe særlig på at mange ville fulgt mitt eksempel. Jeg bryr meg f.eks. ikke om hva du gjør for klimaet, og føler ikke ditt eksempel.

    2. Jeg tror ikke på moralske plikter. Jeg føler ikke noe personlig moralsk ansvar for klimaet. Jeg tror heller ikke at så veldig mange gjør det.

    3. Jeg sier ikke at argumentet om at naboen ikke gjør det, kan forsvare hva som helst. Men det er likevel et poeng at man ikke kan forvente at noen (nyttige idioter) skal ofre seg for fellesskapet, mens andre skal være gratispassasjerer.

    4. Angående oppdragelse: Tar for lang tid, gjelder bare noen få foreldre, de unge gjør som de vil likevel...

    Obama sa det bra i takketalen, idet han siterte Kennedy: "Let us focus," he said, "on a more practical, more attainable peace, based not on a sudden revolution in human nature but on a gradual evolution in human institutions."

    Det samme gjelder for klimakampen. Du kan gå og håpe på at folk begynner med seg selv, men det kommer til å bli med håpet.

    Menneskenaturen er den samme som den alltid har vært, og selv om det finnes en og annen mor Teresa iblant oss, så er det ingenting som taler for at du eller jeg, i kraft av eksempelets makt, skulle være i stand til å starte en moralsk vekkelse av noen betydning.
    Klimamoralistene lever i en virkelighetsfjern boble, der moralsk handling er viktigere enn hva som faktisk virker. Klimamoralisten kan selvsagt ride frem med sin grønne fane, og, som en slags motsatt Don Quixote, investere en halv mill i en vindmølle i hagan. Kanskje er dette en moralsk riktig handling, men det hjelper ikke planeten.

    SvarSlett
  5. Folk må få lov til å mene det de vil, men det blir for dumt å gjemme seg bak "alle andre".

    Hvis alle andre hadde hadde vært litt småbeviste og gjort de små tingene, hadde du gjort det samme?

    Diskusjonen har ikke nødvendigvis noe med moral å gjøre. Om klimaendringene går ut over deg til slutt trenger vi ikke snakke om hva som er rett og galt, men hvordan vi skal unngå negative konsekvenser.

    Eksempelvis:
    Om du ligger med dama til en kompis så kan du selvfølgelig la være å bry deg om det "moralske" overtrampet du har gjort... men om du på forhånd visste at konsekvensen av det du kom til å gjøre var at han gikk løs på deg med et balltre så er det lett å la være uavhengig av din moralske overbevisning eller "ansvarsfølelse".

    Ser du et behov for at vi må gjøre noe med klimaet? Er det ikke da hyklerisk å sitte på ræva å gjøre ingenting hvis du mener ja?

    Har vi ikke et personlig ansvar her?

    SvarSlett