søndag 27. september 2009

Litt om ateisme

Terje Berentsen skriver i Dagen 16.9.2009 om evolusjonsteori og ateisme. Jeg vil gjerne kommentere to påstander han fremsetter om ateisme. Påstandene er som følger:

1) Ateister kan ikke motbevise Guds eksistens

2) Man kan la være å ta stilling til spørsmålet om Guds eksistens, og ateister har valgt å tro at Gud ikke eksisterer

Påstandene er vel ikke hovedbudskapet til Berentsen, men jeg tar dem opp fordi de ganske ofte blir fremsatt av kristne, samtidig som jeg mener den første er diskutabel og den andre er feilaktig.


Til 1: Hvordan kan man påstå at det ikke er mulig å motbevise Guds eksistens? Jeg tror at man oftest mener at Guds eksistens ikke lar seg motbevise fordi Gud pr. definisjon er hinsides (transcendent) menneskets erkjennelsesevne. Men er det slik at alt som pr. definisjon er hinsides menneskets erkjennelsesevne ikke kan motbevises? Her kan man selvsagt diskutere hva som skal gjelde som ”bevist”, noe som ofte vil være vanskelig å bestemme. Men selv synes jeg det er rimelig å si at Guds eksistens vil være motbevist så lenge man ikke kan fremføre gode grunner for at han skulle finnes. Man kunne også si at det er de religiøse som har bevisbyrden.

Hvorvidt man har motbevist Guds eksistens, eller hvorvidt man i det hele tatt kan motbevise Guds eksistens, er derfor et åpent spørsmål. Svaret kan man ikke få uten å arbeide med saken i hele dens kompleksitet.

 

Til 2: Selv om man ikke skulle kunne motbevise Guds eksistens, så betyr det ikke at man kan velge fritt hva man skal tro.

For det første: Selv om man skulle gå med på at det som ikke kan erkjennes heller ikke kan motbevises, så betyr det selvsagt ikke at eksistensen er - eller oppleves - like sannsynlig som usannsynlig. Man kan f.eks. snakke om ”indisier” som ”peker” i en bestemt retning.

For det andre: Selv om jeg skulle finne det helt umulig å avgjøre hva som virker mest sannsynlig, så betyr ikke det at jeg kan bestemme meg for et av alternativene ved en slags trosviljeshandling. Å ta stilling i en sak er ikke det samme som å ha en bestemt overbevisning. Å ta stilling er noe man kan velge å gjøre eller å ikke gjøre, basert på ens overbevisning. Men selve overbevisningen kan man ikke velge på samme måte.

Ingen ateister (eller hvem som helst andre) velger å bli overbevist om at det ikke finnes guder (eller hva som helst annet). Overbevisninger kommer som et resultat av ens fornuftsevne og ens erfaringer med verden.


5 kommentarer:

  1. Kjære Jørgen

    Vi er Homo Sapiens Sapiens. Vi vet at vi vet, og hvorfor gjør vi det? Tror du skapelsen er en tilfeldighet? Tror du virkelig at selve Bing Bang, skapelsen av et konstant voksende unvivers er ren skjær tilfeldighet? For hvis du ikke tror at det er en tilfeldighet, så tror du vel at det IKKE er en tilfeldighet? Og hva er det da? Selvfølgelig kan vitenskapen svare på mye, men aldri kunne den svare meg på det mine forfedre gjerne visst. Ikke kan den heller svare meg på hvorfor vi er, hvorfor vi vet at vi er, hvorfor vi vet at vi vet at vi er. Vi er den uløste gåten. Vi er den uvekkede søvnen. Vi lever i vårt eget eventyr, gjør vi, og derfor kan vi ikke vite hvorfor vi gjør. Likevel er det viktig å tenke utenfor boksen. Å utelukke at Gud finnes tror jeg er en fornærmelse mot vår viten. For du og jeg, og de fleste vet, at vår filosofiske vitenskap er minst, og spør du meg mer, men minst like mye verdt som den matematiske. Du tviler ikke på at det finnes flere galakser, eller at universet en gang ikke fantes. Akkurat som det er noe du VET. Men at universet ble skapt ut av intet er noe vi like sikkert "vet" som at jeg vet at Gud finnes. For det må være en høyere makt som er, for hvorfor da gi oss bevisstheten i gave? Det er aldri noe vi trenger for å leve øverst på næringskjeden.

    Hilsen Lena

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Takk for denne bloggens første seriøse kommentar (forutsatte at ikke ”Lena” er Jan).

    Jeg vil svare punktvis ut fra hvordan jeg tolker deg:

    1. ”Er universets eksistens forårsaket av en tilfeldighet?” Det er ikke slik at det eneste alternativet til skapelse er tilfeldigheter. Vi kaller ting tilfeldigheter når de ikke var planlagte, lovstyrte eller sannsynlige (og muligens andre ganger også). Men det kan godt være mer eller mindre lovmessige årsaker til at vårt univers oppsto.

    2.”Vitenskapen kan ikke svare på hvorfor mennesket er selvbevisst. Selvbevissthet kan ikke forklares ved evolusjon.” Jeg er usikker på i hvilken grad selvbevissthet gir fordeler i evolusjonssammenheng. Det kan tenkes at f.eks. bevisstheten var overflødig, og at det var bare de rent fysiske prosessene i mennesket som gjorde ”jobben”. Men jeg synes det er overilt å slå det bastant fast. Dessuten: selv om selvbevisstheten er overflødig, hvorfor skulle det være Gud som gav oss den? Det kan jo i prinsippet være enormt mange andre årsaker.

    3.”Å utelukke Gud er en fornærmelse mot vår viten.” Ateistene utelukker ikke Gud, de tror ganske enkelt ikke at han finnes. Jeg er enig i at å uten videre utelukke muligheter ikke er særlig lurt (iallefall i en del sammenhenger).

    4. ”Universet ble skapt ut av intet.” Jeg synes personlig det er lettere å tro at universet alltid har vært til, eller om du vil: at universet har oppstått av ”noe” som eksisterte først.

    SvarSlett
  4. Ingen kan motbevise at en gullapelsin med sjokoladefyll ligger midt mellom Solen og Jorden, fordi vi ikke kan se den. Derfor finnes den. Det kan ikke være en tilfeldighet at vi mennesker liker både gull og apelsiner, forklaringen må være denne gullapelsinen. Som grunnlag for min påstand legger jeg en fiksjonsbok som jeg later om inneholder fakta, selv om nesten alt i den kan motbevises direkte.

    SvarSlett
  5. Du er inne på en måte å argumentere for Guds eksistens på som er ganske vanlig. Den går sånn:

    1. Hvis Gud fantes, med egenskapen å elske mennesker, så er det sannsynlig at han ville skapt mennesker.
    2. Det finnes mennesker
    3. Ergo: Gud finnes.

    Problemet med argumentasjonsformen er at man kan tenke seg uendelig mange fenomener som ville kunne sannsynliggjøre et fenomen.

    F.eks. ville mennesket vært like sannsynlig hvis det eksisterer et enormt spaghettimonster som er slik at det en gang for lenge siden fødte de første mennesker ut av spaghettien.

    Det kan altså ikke være slik at den forklaringen som sannsynliggjør en hendelse dermed også er en sannsynlig forklaring.

    Det virker derfor rimelig å si at evnen til å sannsynliggjøre en hendelse i seg selv spiller en svært liten rolle når det gjelder å gjøre det forklarende fenomen (eksplanans) sannsynlig.

    SvarSlett