lørdag 11. juli 2009

Var Gud inkarnert i Jesus? Del 1

Innledning og problemstilling
Debatten om hvorvidt Jesus var den inkarnerte Gud, er nesten like gammel som kristendommen. Som vi vet har kirkens syn på saken vært totalt dominerende gjennom historien, men kirken måtte først gjennom flere bitre stridigheter for å fastslå Jesus guddommelighet så vel som hans menneskelighet.For kristne gjennom historien har nok spørsmålet om Jesus virkelig var Gud, eller om han virkelig var menneske, vært av varierende betydning. Et teologisk resonnement har gått ut på at i rollen som soningsoffer for menneskets synd, så er det av avgjørende betydning at Jesus har begge naturene, den guddommelige og menneskelige. Et annet poeng er selvsagt hvorvidt Jesus skal være gjenstand for tilbedelse, jfr. det første bud.

Maurice Wiles mener at en evt. forkastelse av inkarnasjonsdogmet ikke ville få avgjørende betydninger for den kristne troen (Wiles1977:9). Kirkens tradisjonelle syn er vel det motsatte. Her finnes det nok temmelig mange ulike syn på saken, får man tro. Det vil nok i alle fall avhenge en del av måten på hvordan man underminerer inkarnasjonsdogmet. F.eks. kunne man tenke seg at en evt. påvisning av innflytelse fra andre religioner vil være mer truende enn en rent teologisk problematisering.

Jeg mener det kan være fornuftig å dele en slik debatt inn i tre perspektiver:

1. Filosofisk perspektiv
Treenighetens sannsynlighet ut fra allmenne og grunnleggende forutsetninger. Først og fremst argumenter som tar utgangspunkt i temmelig basale egenskaper eller fenomener ved vår felles virkelighet. F.eks. kan man ta utgangspunkt i logikk/språk, og spørre: Er det logisk mulig at Jesus kunne være både Gud og menneske på samme tid? Herunder faller også metafysiske argumenter.

2. Teologisk perspektiv
Treenighetens sannsynlighet på bakgrunn av den kristne lære. Med teologiske argumenter kan vi her forstå argumenter som tar utgangspunkt i sammenhengende teologier, f.eks. den lutherske eller den katolske. Man undersøker da inkarnasjonen i lys av en slik helhetlig lære. F.eks. kan man spørre seg, slik heretikeren Markion gjorde, om hvordan det er mulig at den gammeltestamentlige guden, som bl.a. ikke tålte å være i nærheten av mennesker, faktisk kunne forene seg med det menneskelige? Et annet klassisk problem er Jesus egen taushet med hensyn til sin angivelige guddommelighet.

3. Religionshistorisk perspektiv
Inkarnasjonsideens opprinnelse (jødisk, hellenistisk, andre). Når vi her snakker om religionshistoriske argumenter, dreier det seg hovedsakelig om hvorvidt det kan finnes historiske forklaringer på inkarnasjonstroen, og som enten støtter eller motsier inkarnasjonsdogmet. Bibelen leses her i utgangspunktet åpent, dvs. som et historisk dokument, uten at man på forhånd tar stilling til dets opphav.


Hva er dogmet om inkarnasjonen? Jeg tror det vil være nyttig å ta som utgangspunkt den definisjonen vi finner i den Kalkedonske bekjennelse fra år 451 (oversatt av O. Skarsaune, Skarsaune1988):

I troskap mot de hellige fedre lærer og bekjenner vi samstemmig den ene og samme Sønn, vår Herre Jesus Kristus, fullkommen
guddom, fullkommen i menneskelighet,
sann Gud og sant menneske med en fornuftig sjel og et legeme,
etter sin guddom vesensett [homousios] med Faderen,
etter sin menneskelighet vesensett med oss, lik oss i alt uten synden.
Vi bekjenner at han før alle tider er født av Faderen etter sin guddom,
og i den siste tid, for oss og til vår frelse, er født av jomfru Maria, Guds mor, etter sin menneskelighet.
Vi bekjenner den éne og samme Kristus, Sønn, Herre, enbåren,
som erkjennes i to naturer,
uten sammenblanding og uforvandlet,
uoppdelt og uten adskillelse.
Naturens forskjell blir ikke opphevet ved foreningen,
men hver natur bevares i sin egenart,og begge går sammen til én prosôpon og én hypostase,
ikke delt eller kløvet i to personer,
men den éne og samme Sønn og énbårne,
Gud Logos og Herre Jesus Kristus,
som profetene lærte om i gamle dager
og Herren Jesus Kristus selv gjorde det
og som fedrenes bekjennelse har overgitt det til oss.

La oss for enkelthets skyld forkorte den til fem elementer:

1. Den historiske skikkelsen Jesus var både fullkomment Gud og fullkomment menneske
2. Likevel syndfri
3. Bestående av to naturer
4. Naturene var ikke sammenblandet, og besto i hver sin egenart
5. Likevel var Jesus bare én person

Definisjonen gir oss et inntrykk av hva kirken mener når de hevder at Jesus var både Gud og menneske.

Likevel vil jeg hevde at vi ikke trenger å holde oss strengt til definisjonen. Grunnen til dette ligger i at jeg tror kirkens definisjoner, dvs. de tradisjonelle, kan være for spissfindige til at de blir interessante for den brede gruppe av mennesker, kristne og ikke-kristne, som av ulike grunner finner inkarnasjonsfenomenet interessant. La oss derfor fremholde følgende setning som styrende for fremstillingen:

”Den historiske skikkelsen Jesus var både fullkomment Gud og fullkomment menneske på én og samme tid.” Er denne påstanden troverdig?

Jeg har på bakgrunn av plassmangel valgt å legge hovedvekten på ett av perspektivene. Når jeg så har valgt det religionshistoriske perspektivet, så skyldes dette at jeg personlig mener dette perspektivet er det klart viktigste. Mer presist: Det er her man vil kunne finne de mest tungtveiende argumentene mot inkarnasjonsdogmet. 

Ut fra dette perspektivet vil jeg forsøke å fremstille noen av de argumentene jeg selv, på bakgrunn ev et utvalg litteratur, vurderer å være viktige i debatten om hvorvidt Gud var inkarnert i den historiske skikkelsen Jesus. Jeg har da latt Oskar Skarsaunes bok Inkarnasjonen, myte eller faktum? tjene som utgangspunkt. Skarsaune er i Norge en anerkjent forsvarer av inkarnasjonsdogmet, men jeg vil her forsøke å vise at et par av hans hovedargumenter ikke er holdbare.

La meg likevel begynne med å fremføre noen korte kommentarer til enkelte filosofiske argumenter angående inkarnasjonsdogmets logiske status. Denne diskusjonen kan tjene som en innledning til den påfølgende historiske drøftingen, for på sett og vis legger de logiske/språklige aspektene visse føringer på debatten om inkarnasjonsdogmet som helhet.


L
itteratur

Skarsaune, O. 1988. Inkarnasjonen - myte eller faktum? Oslo. Lunde.

Wiles, Maurice 1977. “Christianity Without Incarnation”, i: Hick, J. The myth of God Incarnate, London, SCM Press. 1977.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar