mandag 15. juni 2009

Det ondes problem



Jeg skal i dette innlegget argumentere mot religionsfilosofen Alvin Plantingas løsningsforslag på Det ondes problem.

Det ondes problem kan kort beskrives som problemet med at følgende påstander tilsynelatende utgjør et inkonsistent sett, samtidig som alle påstandene ser ut til å være sanne ifølge kristen dogmatikk/bibelen:

1. Gud er allmektig
2. Gud er (fullkomment) god 
3. Lidelse og ondskap i verden er utbredt

Plantingas løsning består i at ondskap kan være nødvendig hvis mennesket skal ha fri vilje. Noen mennesker vil komme til å handle ondt. Siden det er snakk om nødvendighet er Gud altså likevel allmektig. Og siden frihet er et høyere gode enn fravær av lidelse, er Gud også god. 

Jeg synes dette argumentet er ganske svakt. Jeg har fem innvendinger.

1. For det første må det sies at det ikke nødvendigvis er noen nødvendig sammenheng mellom frihet, her forstått som å implisere fullstendig indeterminisme, og ondskap. Det er ikke gitt at mennesker vil velge å være onde, selv om man heller ikke har noen grunner for å tro at det motsatte vil være tilfellet. 

Vanligvis tenker man nok om den frie vilje på den måten at den er en slags kile som lager et brudd mellom våre forårsakede motivasjoner, og selve valget. På den måten får man i pose og sekk; man kan forklare at mennesket velger svært likt og strukturelt (og derfor kunne mistenkes å være determinert), samtidig som man likevel bevarer friheten og ansvaret. Mennesket har altså en natur som gjør at det er tilbøyelig til visse handlinger, men likevel ikke determinert.

Men spørsmålet er da om ikke Gud kunne gjort det mye lettere å være motivert for gode handlinger enn onde? Hvorfor er verden slik at mange onde handlinger, eller handlinger med onde konsekvenser, oppleves så tiltrekkende? Bibelen snakker jo nettopp om vår onde natur… 

2. For det andre er det et reelt spørsmål om mennesket faktisk har fri vilje på en slik måte at handlinger/valg ikke er resultater av fortidige årsaker. Som sagt handler mennesker svært likt og strukturelt. Hume skriver: 

"A prisoner who has neither money nor interest, discovers the impossibility of his escape, as well as when he considers the obstinacy of the jailer, as the walls and bars with which he is surrounded; and, in all attempts for his freedom, chooses rather to work upon the stone and iron of the one, than upon the inflexible nature of the other." (Hume: An Enquiry Concerning Human Understanding. Digireads.com. 2005 (1749):51)

Problemet er at idéen om den frie vilje som en kile, synes å være en unødvendig komplikasjon. Etter min mening er det en mer tiltrekkende og elegant forklaring å se på mennesket som like determinert som den fysiske verden ellers, slik Hume gjør. Selv når noen mennesker gjør noe uventet og tilsynelatende på tvers av sine ”lyster”, er det likevel ofte lett å tenke seg en eller annen motivasjon som ville kunne forklare handlingen. Jeg mistenker derfor at forsvaret av den frie vilje som regel ikke er begrunnet i observasjon av verden og menneskene, men i et ønske om å redde menneskets ansvarlighet, enten dette igjen skyldes religiøs overbevisning, eller f.eks. et ønske om å kunne fordele skyld. Det er jo ikke bare i bibelen man er opptatt av syndebukker…

3. Det tredje motargumentet er etter min mening det sterkeste. Selv om mennesket måtte ha fri vilje, og altså kunne velge å ville gjøre ondt, så følger det ikke dermed at mennesket også måtte ha evnen til å gjøre ondt. Fri vilje, i denne sammenheng, består jo først og fremst i at en kan velge hva en vil, og ikke at en har makt til å utføre enhver ting man måtte ønske. Ville ikke vår frie vilje vært like fri selv om vi ikke hadde vært i stand til å f.eks. utvikle masseødeleggelsesvåpen? Ville ikke vår frie vilje vært like fri selv om gud gjorde det fysisk umulig for mennesker å gjennomføre deres onde planer? Gud kunne f.eks. begrenset deres mulighet til å utføre deres ondskap slik at den ikke gikk ut over andre mennesker. 

4. Tradisjonelt har nemlig kirken lært at i himmelen skal ingen gjøre onde handlinger. Den logiske konsekvensen av Plantingas argument er at mennesket ikke har fri vilje i himmelen. Men hvis det er godt å ikke ha fri vilje i himmelen, hvorfor skulle det være annerledes på jorden?

5. Et annet kjent argument er at mye av lidelsen i verden ikke er konsekvenser av frivillige handlinger. Naturkatastrofer og sykdom er jo i stor grad uunngåelige, og har ingen ting med vår frie vilje å gjøre.

Plantinga har noen finurlige, men temmelig uinteressante motargumenter. Kanskje var det ikke mulig for Gud å gjøre det annerledes. Kanskje finnes det andre vesener som forårsaker naturkatastrofer, osv. Joda - alt er mulig.

Til slutt: Det ondes problem oppstår idet man føler at man bør akseptere alle de tre påstandene i settet. Men hvilke grunner har vi for å gjøre det? For å svare på dét spørsmålet er det uunngåelig å måtte ta opp hele det kristne trossystemet til nærmere utredning. Foreløpig tillater jeg meg å skjære gjennom: Hvis man tar innover seg religionshistorien, bibelforskningen, alle de teologiske og filosofiske problemene ved ”Den hellige skrift”, er det liten grunn til å oppfatte bibelen som en så guddommelig bok at man ikke like godt kan trekke på skuldrene og si: ”Her har nok forfatterne ikke vært helt enige.” 

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/f5e32774c8a016052c12584c125fa3dc71b40f61

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar