lørdag 4. april 2009

Snåsamann og stråmann

(refusert avAftenposten)

Leser i aftenposten.no 22.03.09 at en gjeng vitenskapsfolk (Linn Getz m.fl.) kritiserer forskere og helsepersonell som advarer mot Snåsamannen. Etter mitt skjønn er denne kritikken et fint eksempel på stråmannsbruk. Jeg vil gjerne peke på noen eksempler:


1. Gjengen antyder at Snåsamannens kritikere mener at sjel (hvis man skal bruke et så belastet uttrykk) og kropp er uavhengig av hverandre. ”Det definerte skillet mellom sjel og kropp smuldrer hen, til fordel for en erkjennelse av at disse ikke bare henger sammen (i statistisk betydning), men hører sammen, de er samtidige fenomener.” Her hadde det vært på plass med en referanse. Ikke engang den i dag så utskjelte Descartes mente at de var uavhengig av hverandre (de var i følge ham forbundet i konglekjertelen). Spørsmålet er selvsagt i hvilken grad og på hvilken måte, et spørsmål som man selvfølgelig ennå strever med, også ”rent” filosofisk/prinsipielt. 

2. Gjengen antyder også at kritikerne reduserer sjelen til biologi. ”Vår sjel kan følgelig ikke lenger reduseres til biologi, den påvirker også vår biologiske utvikling.” Men hvem i debatten om Snåsamannen har hevdet at sjelen ikke kan påvirke kroppen? 

3. Gjengen antyder dessuten at Snåsamannens kritikere ikke innser at helsen kan påvirkes av hvilke opplevelser pasienten har. Jeg har i alle fall ikke sett noen uttale noe så til de grader avleggs i denne debatten. Her skulle jeg likt å se noen sitater. De skriver ”Nyeste kunnskap fra fagfeltet psyko-nevro-endokrino-immunologi gir grunn til å anta at det ikke er et spørsmål om healing kan skje, men snarere under hvilke forutsetninger og hvor dyptvirkende.” Selvsagt kan healing skje, det er jo nettopp derfor Snåsamannens kritikere gjentatte ganger minner om placeboeffekten. Dette er jo også en grunn til at man vil at healing skal underkastes vitenskapelige metoder for testing og undersøkelse. Men her støter man gjerne på det besynderlige problemet at healerne (inkl. Snåsamannen) ikke har spesielt lyst til å testes.


Så til hva Snåsamannens kritikere etter min mening faktisk mener er problemene med ikke-dokumentert medisinsk behandling:

1. At sjarlataner skal kunne fremstå som å ha helbredende evner uten å argumentere godt for at man faktisk har slike. Dette er et spørsmål om sannhet.

2. At sjarlataner som ikke kan gi gode grunner for å ha helbredende evner skal kunne utnytte mennesker som er i en desperat situasjon og derfor vil prøve hva som helst av behandlingsmetoder koste hva det koste vil. Dette er et spørsmål om å beskytte mennesker mot svindel. Det er ikke vanskelig for meg å tro at sjarlataner som vil utnytte mennesker med dødsangst kan ha lange ventelister uten å kunne vise til ett eneste resultat.

3. At sjarlataner som faktisk ikke har helbredende evner blir benyttet før den medisinen som faktisk kan dokumenteres å ha helbredende effekt. Dette er et spørsmål om å beskytte folks liv og helse.

4. At folk generelt ikke har kunnskap om hva ”vitenskapelighet” faktisk vil si. Vitenskapelighet handler ikke om å kun akseptere det som er forståelig. Det handler i denne sammenhengen først og fremst om at det som skal anerkjennes som f.eks. medisinsk kunnskap har vært igjennom den lutringsprosess som finner sted i akademia. Flere uavhengige mennesker skal kontrollere, teste og diskutere de ulike påstandene, slik at man ikke likestiller hvilken som helst påstand som et eller annet individ (eller markedskrefter!) måtte slenge ut. 


Til slutt: Gjengen skriver at selv om avgrensningen av kroppen som rent naturobjekt ”… historisk har gitt mange suksesser, er paradigmet i dag til hinder for å forstå en rekke lidelser, så vel som ulike former for helbredelse.” Til dette vil jeg si følgende:

1. For det første er det tendensiøst og nesten misvisende å bruke uttrykket ”mange suksesser”. Det riktige ville være ”enorme suksesser”. 

2. Det er etter mitt skjønn ikke lite dristig å påstå at paradigmet, hvis det nå er snakk om et paradigme, er til hinder for forståelse av lidelser og helbredelse. Det forutsetter i så fall at man vil komme frem til bedre forståelse og behandling ved en helhetstenkning enn det man vil komme frem til ved spesialtenkning. Men hvordan kan man vite dette før slik forståelse er oppnådd? Hvordan kan vi på forhånd vite at utvikling av ”holistisk” behandling vil være mer effektivt enn å sette alle ressursene inn på bedre fysiologisk behandling?

3. Påstanden forutsetter dessuten at paradigmet, hvis det finnes, på en eller annen måte er til hinder. Her skulle jeg likt å sett en begrunnelse og henvisning til faktiske tilfeller. Og da må man selvsagt se bort i fra det rasjonelle ”hinderet” at ren fysiologisk forskning allerede har så mange resultater å vise til.

2 kommentarer:

  1. Nå er det nok!! Sløve folk, nå må dere ta å skrive litt på denne siden. Her opplyser Jørgen oss alle. Hva er takken? Ingenting er svaret, bortskjemte unger som tror denne filosof gjør dette bare for morro. Nei dere må ta tak. mvh fotsonearbeider.

    SvarSlett