onsdag 18. februar 2009

Karl Popper og evolusjonsteorien - 2


Evolusjonsteorien – en vitenskapelig teori

Axel Saxe fremlegger i sitt svarinnlegg ”Evolusjonsteorien – et metafysisk forskningsprogram” (Dagen 28. mars), noen argumenter mot min påstand om at evolusjonsteorien er en vitenskapelig teori. 

Saxe mener bl.a. at evolusjonsteorien prinsipielt ikke kan falsifiseres, og han begrunner dette ved å vise til tre påstander som åpenbart ikke klarer det. Dette gjelder a) manglende missing links, b) manglende kunstig fremskaffelse av genmutasjoner med informasjonsøkende karakter, samt c) påvisning av ureduserbare komplekse systemer. Til dette har jeg følgende kommentarer:

1. Det er uholdbart å utifra et svært begrenset antall observasjonspåstander slå bastant fast at en teori er prinsipielt urokkelig. Dessuten er alle tre påstandene i høyeste grad omstridte, enten m.h.t. holdbarhet eller m.h.t. relevans. Man får vel tro at Saxe her i tillegg støtter seg på relevant kompetanse, dvs. ved god kjennskap evolusjonsteorien, og ved god kjennskap til vitenskapelige relevante oppdagelser. (Jeg antar at han ikke baserer seg på påstanden om at djevelen bedrar alle meningsmotstanderne hans, jf. henvisningen til 2 Tess 2:9-12.)
 
2. Jeg er enig med Saxe i at teorien ser ut til å være vanskelig å velte. Men de aller fleste vitenskapsfolk vil selvsagt mene at dette skyldes at teorien stemmer svært godt overens med empirien, og ikke fordi teorien er så vag at den har mistet kontakten med den.

3. Saxe kjøper ikke påstanden min (og f.eks. biologen Richard Dawkins) om at kaninfossiler i prekambriske berglag ville kunne falsifisere evolusjonsteorien, så la meg foreslå noen andre mulige falsifikatorer. Min påstand er at evolusjonsteorien ville vært i store vansker hvis:

- avkom ikke arver egenskaper fra foreldrene
- det ikke finnes noen mikrobiologisk (genetisk) forklaring på arv
- foreldre sjelden produserer mer avkom enn det som skal til for å erstatte dem
- alle individer formerer seg like mye
- det ikke ble funnet fossiler av utdødde dyrearter
- det ikke ble funnet fossiler av utdødde arter som ser ut til å kunne være stamfedre til ulike nålevende arter
- det ikke ble funnet fossiler som ved hjelp av geologiske metoder kan tidsbestemmes på en slik måte at det ser ut som om det har foregått en utvikling (”det evolusjonære tre”)
- sannsynligheten for fossilering av hvert individ er svært høy
- dyreartene ikke relativt sett har ekstremt store likheter (Faktum er påfallende store likheter på alle nivåer, fra det som er synlig med det blotte øyet, helt ned til biokjemiske egenskaper.)
- fysisk isolerte områder, som f.eks. øyene Australia og Madagaskar, ikke oppviser en særegen artsbestand
- geologisk forskning viser at jorda kun er 6000 år, og at de eldste fossilene er yngre enn dette (Faktum er at jorda i dag antas å være 4,5 mrd. år, og de eldste fossilene 3,5 mrd.)
- man ikke kunne finne tilfeller av mutasjoner
- tilsynelatende ureduserbare komplekse systemer er normalen
- kunstig fremavl av ønskede egenskaper ved husdyr var umulig
- man ikke kunne finne tilsynelatende ”unødvendige” egenskaper (rudimenter) som kan se ut til å være bi-effekter av andre utviklede egenskaper
- molekylærbiologiens modeller av stamtrær ikke likner på paleontologiens modeller

Hvis man kom frem til at alle eller en god del av disse påstandene var korrekte, så er det etter min mening rimelig å tro at teorien også ville være i enorme vansker. Dermed er Poppers falsifikasjonskrav innfridd. Listen kunne lages mye lengre, men jeg har valgt ut disse fordi de ikke bare er mulige falsifikatorer, men det har vist seg at hver eneste nevnte påstand er kontrafaktisk! Dette skulle kunne gi en pekepinn på hvorfor teorien er så populær.

4. Hva én enkelt vitenskapsfilosof (kjendis eller ei) engang har ment, må selvsagt tas med forbehold. En vanlig kritikk av Popper går ut på at at falsifikasjonskravet er for strengt. De fleste teorier har en eller annen gang støtt på motstridende empiri, noe som f.eks. i høyeste grad var tilfellet med den heliosentriske teori da den ble fremsatt av Kopernikus på 1500-tallet. En teori kan derfor ikke stemples som falsifisert (i betydningen "funnet feilaktig") ganske enkelt fordi man finner en begrenset mengde motstridende empiri.

Likevel, slik jeg tolker Popper var det ikke hans mening at falsifikasjonkriteriet skulle forstås på denne måten. Falsifikasjonskriteriet handlet egentlig ikke om at en teori må kunne være mer eller mindre lett å felle i praksis, men at den må kunne være mulig å felle prinsipielt.  I praksis vil dette bare kunne innebære en mer eller mindre svekkelse av teorien.

Det er forøvrig mitt klare inntrykk at det i det hele tatt er svært få, om noen, moderne vitenskapsfilosofer som anser evolusjonsteorien for å være uvitenskapelig på denne måten.

5. Til dem som likevel mener at Popper er en viktig autoritet i spørsmålet om evolusjonsteoriens vitenskapelighet, har jeg to bemerkninger. For det første gjaldt Poppers kritikk kun darwinismen, dvs. idéen om naturlig utvalg, og ikke evolusjonsteorien generelt. For det andre revurderte han sin tidligere kritikk. Jeg siterer:

”Når jeg her snakker om darwinisme, så mener jeg dagens teori – d.e. Darwins egen teori om naturlig utvalg, støttet av den mendelske arvelære, teorien om mutasjoner og rekombinasjoner av gener i et genbasseng, og den dekodete genetiske kode. Dette er en enormt imponerende og kraftig teori. Påstanden om at den forklarer evolusjonen fullstendig, er selvsagt en meget dristig påstand som er svært langt fra å ha blitt fastlagt. Alle vitenskapelige teorier er gjetninger, selv de som har bestått mange og varierte tester. Det mendelske fundamentet for den moderne darwinismen har blitt godt testet, likeså evolusjonsteorien som hevder at alt jordisk liv har utviklet seg fra noen få primitive encellete organismer, kanskje til og med fra én eneste organisme. [...] Jeg mener fremdeles at naturlig utvalg på denne måten fungerer som et forskningsprogram. Men jeg har likevel endret oppfatning når det gjelder testbarheten og den logiske statusen til teorien om naturlig utvalg; og jeg er glad for at jeg nå har muligheten til å gjøre en tilbakekallelse. (Kilde: Karl Popper: Natural Selection and the Emergence of Mind, Dialectica, nr. 32, 1978, min overs.)

Man kan selvsagt synes at evolusjonsteorien burde være prinsipielt lettere å teste, og man kan selvsagt argumentere for at den i så måte står svakere enn en del andre teorier. Men alt tatt i betraktning er det likevel, etter min mening, åpenbart villedende å karakterisere den som noe annet enn skikkelig vitenskap.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar